Feed on
Posts
Comments

Jul i heimen

Juletreet vårt! Veldig fornøyd, tross alt første treet vårt!

Engel fått av Marius' mormor.

Veldig gammel julepynt laget av twistpapir eller noe sånt. Nydelig!

Gangen må også ha noen nisser.

Kjøkkenet har bare fått en enkel stjerne i år. Don't mind the mess!

Mariusnisse! (Den heter faktisk det!)

Spisebordet vårt!

S

Stuebordet med masse julegodis!

Stuevinduet. Ser du snøstormen?

Disse har jeg fått av kjæresten!

Kystnisse!

Jul med din glede

Da var julen over oss for fullt igjen. Julaften er unnagjort, med pinnekjøtt, kålrotstappe, dessert og gaver. I år var det spesielt mye gaver, da jeg feiret julen sammen med 9 personer, tre av dem barn. Det tok noen timer kan man si, men det var veldig koselig. I dag var det julebrunsj hos svigermor, et sted jeg alltid setter pris på å være. Leiligheten vår er pyntet med julenisser og juleduker, og vi har til og med et pyntet juletre i stua. Mitt første juletre. Med min første juletrepynt. Jeg vet det ikke er rare greiene, men for meg er det en milepæl i livet. Jeg innser at jeg for alvor er i ferd med å bli voksen. Jeg skal skape min egen jul. Mine egne tradisjoner. Og jeg må innse, uansett hvor bittert det er, at jeg ikke kan feire jul i mamma og pappas lune rede hvert år. Nå har jeg samboer, og vi må bytte på hvor vi skal være. Det føles rart, men samtidig også veldig spennende.

Snøen laver ned ute, og jeg hører på verdens beste julesang:

Det skal ikke mer til enn dette for at julestemningen brer seg for fullt.

I denne tiden synes jeg likevel det er viktig å sende tanker til de som ikke har det like godt som oss: Noen sitter helt alene, noen barn har foreldre som drikker eller slår og forbinder julen med helt andre ting enn det man burde, noen sulter, noen er fattige. Vær takknemlig for det man har, og at man har mulighet til å tilbringe tiden sammen med de man er glad i.

Putti Plutti Plott

I en alder av 25 år hadde jeg aldri hørt om Putti Plutti Plott. Lite opplyst på julefronten, tydeligvis. I går var jeg bedt med av svigermor til Oslo Spektrum for å se årets oppsetning av stykket om denne nissen med det rare navnet. Jeg hadde ikke særlig store forventninger, rett og slett fordi jeg ikke visste hva jeg kunne forvente. Likevel ble jeg positivt overrasket. Forestillingen var kjempekoselig og ga meg skikkelig julestemning! I tillegg hadde den masse humor, som gjorde at jeg humret både tidt og ofte. Den intime atmosfæren de hadde skapt ved å presse oss inn på et heller lite område av Spektrum var svært vellykket. Med orginale kulisser av papp som rører på seg og omtrent faller ned om man kommer borti dem, ble dette alt i alt en flott opplevelse. Mye bra sang og dans er et absolutt pluss! Hadde jeg hatt små barn hadde jeg uten tvil tatt de med på dette for å sikre årets julestemning. Per Aspelin er død for lengst, men ånden hans lever videre gjennom Putti Plutti Pott.

b_s_4

b_s_5

asplin_per_03

(Alle bildene er hentet fra http://www.putti.no)

Takket være Thomas Moen har det vært mulig å lage denne videoen. Den er vakker, og gir mange fine ord til verden. Jeg er også med, etter 7 minutter en gang. Tusen takk for at jeg fikk lov til å være med!

Mitt budskap til verden

Thomas Moen har tatt initiativ til en flott greie hvor man skal ta bilde av seg selv og et budskap man ønsker å formidle verden. Jeg ville selvfølgelig være med, men jeg er som alltid litt sent ute. Vel, her er mitt bidrag:

elsk1

elsk2

Et budskap alle burde følge, deriblant meg selv. Uansett hvor vanskelig det kan være.

Wishes for Santa Claus

Tiden flyr, og julen nærmer seg med stormskritt. Hver jul er det et evig mas om julegaver, og jo eldre jeg har blitt, jo vanskeligere har det blitt å finne ut hva man ønsker seg. Med fri tilgang til penger kjøper man seg det man trenger når man trenger det, noe som resulterer i at man ikke ønsker seg noe like mye som man gjorde som barn. Likevel er jeg i den situasjonen at jeg bor i nyinnkjøpt leilighet, og trenger derfor litt ting til huset. Listen oppdateres plutselig dersom jeg skulle komme på noe mer, derfor bør dere som vurderer å kjøpe gave til meg kikke innom av og til for å se om det har kommet noen nye bidrag. :-)
Here it goes:

♥ Kanebo pudderrefill (Almond Beige)
♥ Canon Ixus digitalkamera
♥ Hotellweekend på fancy hotell
♥ Smykker (lange, som henger ned til magen)
♥ God bodylotion og ansiktskrem (Gjerne Biotherm)
♥ Mascara (Max Factor)
♥ Gitar
♥ Vintersko
♥ Tursko (Goretex)
♥ Treningsbukse og genser
♥ Smålamper til vinduet i stua
♥ Bidrag til BSU
♥ Sokker (sorte)
♥ Hengende vinduspynt (sånn som mamma har)
♥ Hodepute (Må være tykk og litt hard, slik at jeg kommer opp i lufta)
♥ Klær
♥ Matboks
♥ Veske (gavekort)
Peis-sett
Nye sommerdekk til bilen
Foodprosessor
♥ Presskanne for te (Bodum har f.eks mye fint)
♥ Te i løsvekt
♥ Skjærefjøler med forskjellige farger (rødt til kjøtt, grønn til salat osv.)
Victorinox kjøkkenkniver
Partitur (Middagstallerkner 28cm, serveringsfat, boller og kaffekopper)
♥ Stor kasserolle i stål (til f.eks pinnekjøtt)
♥ Håndstøvsuger (må se pen ut)
♥ Matchende dynetrekk (1 x 220cm og 1 x 200cm)
♥ Laken til dobbeltseng (180 x 200 cm)
♥ Løpere og duker
♥ Spisebrikker i ulike varianter
♥ Telysholdere
♥ Dessertskåler fra Hadeland (Galakse)
♥ Kjøkkenhåndklær
♥ Badehåndklær
♥ Juletrepynt
♥ Vinglass (Rød og hvit)
♥ Julepynt

Fragile

Vi har lett for å klage over småting. Småting som egentlig ikke betyr noe i den store sammenhengen. Vi nordmenn har det generelt veldig bra, men glemmer dette oppi all luksusen. Vi glemmer hvor bra vi har det. Hvor heldige vi er som får lov til å jobbe, le, oppleve. For noen er skjebnen en helt annen.

I det siste har jeg fulgt en blogg som har satt ting litt i perspektiv. Som har fått meg til å tenke. Tenke over hvor skjørt livet er. Hvor urettferdig livet er. For noen. Regine Stokke er ei jente med et mot jeg sjeldent har sett maken til. Hun er bare 18 år, men har allerede kjempet lenge mot kreften. Gjennom bloggen har jeg tatt del i livet hennes. I oppturene hennes. I hennes håp om å overleve kreften mot alle odds. Jeg har håpet for henne. Krysset fingrene for henne. I går kom oppdateringen alle som leser bloggen har fryktet: “This will be over”. Blodprøvene har blitt kraftig forverret. Smertene er uutholdlige. Det er umulig å si hvor lang tid hun har igjen. Alt hun har lyst til er å leve. Å kunne bli gammel. Å kunne oppleve. Noe de aller fleste tar som en selvfølge. Noe jeg tar som en selvfølge. Men livet er skjørt. Livet er uforutsigbart. Man vet ikke hva som venter rundt neste hjørne. Man vet ikke hvem som rammes. Eller når. Jeg gråter for Regine. Jeg føler hennes sorg, selv om jeg aldri kan føle det hun må føle selv akkurat nå. Jeg krysser fortsatt fingrene, i håp om at et mirakel skal skje. Et mirakel som gjør henne frisk. Håp er viktig. Håp kan drive et menneske lenge. Håp kan gi ekstra krefter. Jeg håper.

Om du ønsker å bidra til forskningen på MDS i Regines navn, foreslår jeg at du handler julegaver her. Jeg håper alle kan gå inn og skrive en hilsen til Regine på bloggen hennes.

Og som et klokt, gammelt ordtak sier: Lev hver dag som om det skulle være din siste.

Bruk energien din på å leve. Nyt livet. Tenk over hvor bra du faktisk har det.

cry(Bildet er linket til kilden.)

Activities of boredom

høst

(Bildet er linket til kilden)

Av mangel på noe bedre å gjøre, fant jeg ut at jeg ville fylle ut dette skjemaet jeg fant. Andre medbloggere vil bli utfordret til å fylle ut det samme skjemaet nederst i innlegget!

Hva er du opptatt av for tiden?

For tiden er jeg opptatt av å bli frisk, slik at jeg slipper å hoste ut lungene mine. I tillegg er jeg opptatt av julen, julegaver og hvordan det blir å feire jul uten mamma og pappa.

Hva har du på deg i dag?

Akkurat nå har jeg på meg noe så kjedelig som joggebukse og t-skjorte. Orker ikke vandre rundt i olabukse inne.

Hva skal du spise til middag?

I dag har jeg spist svinesnitzler og jasminris til middag. Snitzlene er fryktelig gode! Anbefales på det sterkeste. Kjøpt i Sverige naturligvis.

Hva vil du gjerne lære deg?

Oi! Det er mye! For det første ønsker jeg å lære meg fransk på nytt. Jeg var en racer i fransk C-språk på videregående, men det har dessverre gått i glemmeboken, siden det ikke har vært hyppig brukt etter endt skolegang. Jeg ønsker også å lære meg å spille gitar. Og å synge pent!

Hva hører du på akkurat nå?

Tv2-nyhetene! Nå snakker de om biodrivstoff og om det er miljøvennlig eller ikke. Visstnok er det noen som føler seg grundig lurt…

Hvordan er ditt favorittvær?

Uten tvil sommervær! Jeg kan ikke fordra regn, vind og kulde. Jeg skal innrømme at snø er ganske koselig så lenge det er ordentlig kaldt og ordentlig snø som knaser under skoene dine når du går. Dessverre er dette en sjeldenhet i Norge, så da foretrekker jeg definitivt sommeren.

Hva er ditt mest utfordrende mål akkurat nå?

Å kunne forandre måten jeg tenker på, og la det bidra til noe positivt, for eksempel en vektreduksjon.

Hvis du kunne få et hus, ferdig innredet, hvor som helst i verden – hvor skulle det være?

Oi, det er mange steder jeg kunne tenke meg å bo. Men kanskje Paris. Eller London. Eller Maldivene. Eller Bergen. Eller i en liten bygd ikke så langt fra Oslo. Jeg er ikke så kravstor.

Hva vil du gjerne ha akkurat nå?

Vann! Jeg er fryktelig tørst!

Hva vil du gjerne bli kvitt?

Ble kvitt ganske mye skrot når vi flyttet for noen måneder siden. Så det jeg aller helst vil bli kvitt nå er x antall overflødige kilo.

Hvis du kunne dra hvor som helst i verden den neste timen, hvor ville du dra?

Maldivene. Absolutt. Hvite strender og bungalower. Varmt badevann og solsteik. Bølgeskvulp. Det gode liv.

Hvilket språk vil du lære?

Fransk. Jeg elsker fransk. Det er flott å høre på. Jeg har alltid ønsket å lære meg et språk ikke alle kan, f.eks. russisk, kinesisk eller lignende.

Hva ser du etter i en venn?

Ærlighet. Åpenhet. En venn er en som alltid vil ditt beste. Som tør å si ifra. En venn er en jeg kan le med. Gråte med. Dele alt med. Snakke om alt mellom himmel og jord med. En venn som tar meg for den jeg er, verken mer eller mindre.

Hvem vil du gjerne møte?

Patrick Dempsey og Brad Pitt. Ikke veldig orginalt, men dog. Ingen over, ingen ved siden.

Hva slags musikk liker du?

Det aller meste egentlig. Blant favorittene er Muse, Minor Majority, Tom McRae, Madrugada og Robbie Williams. Men jeg er ikke kresen i det hele tatt når det kommer til musikk, og kan til og med finne enkelte listepopsanger fengende.

Hva er favorittplagget i klesskapet ditt?

Favorittplagget mitt er definitivt en sort cardigan. Den brukes til alt. Jeg kan virkelig ikke ha på meg klær uten å ha den sorte cardiganen over. Det har blitt en vane, og jeg føler meg naken uten. Dessverre sånn egentlig, for det gir lite rom for variasjon.

Hva er drømmejobben?

Jeg har alltid drømt om å være samfunnsfaglærer på videregående, og det er fortsatt absolutt noe jeg kunne tenke meg. Ellers kunne jeg tenke meg å jobbe med noe som involverer både pedagogikk og IT, f.eks. utvikling av pedagogisk programvare, spill og lignende. Drømmen over alle drømmer er jo å kunne jobbe med reklame, animasjon, videoredigering og slike ting, men det er jo ikke det jeg har utdannelse til.

Har du noen favorittmodeller?

Hehe, modeller? Som i Top Model-modeller? Dårlig med det gitt. Men det er vel mange av dem som er pene. Å si noe annet ville være å lyve.

Hvis du hadde 1000 kroner nå, hva ville du brukt pengene på?

Gjerrig som jeg er, ville jeg mest sannsynlig satt de inn på sparekontoen.

Beskriv stilen din?

Casual? Stilen min er kjedelig. Olabukse, topp, cardigan. Typisk lærer? Liker å pynte meg i hverdagen med kjole og tights, men er ganske så langt unna noen moteløve.

Hva var det siste motebladet du leste?

Det Nye. Regner med at det kan kalles et moteblad, selv om det byr på mye annet interessant og så.

Den siste cd-en du kjøpte?

Det er faktisk ikke så veldig lenge siden, utrolig nok. Det var cd-en “Greatest Hits” av Bruce Springsteen & The E Street Band. Fantastisk mye bra på den.

Hva vil du akkurat nå?

Kose meg sammen med kjæresten min. Han har vært på jobb i hele kveld, så nå vil jeg ha litt kvalitetstid.

Da sender jeg utfordringen videre til gorken, Malin, Lex Lobo, Popsicle og Drea.

Film vs. virkelighet

I helgen har jeg vært influensasyk. Det innebærer mye tid foran TV’en. Mye tid til å se på film. Jeg har dermed fått med meg et par typiske amerikanske romantiske komedier. Det har slått meg før, men det slo meg for alvor denne gangen: Det er ikke rart at nordmenn har et forvrengt syn på romantikk og hvordan et forhold skal være. For på film er jo alt vakkert. Alt er så lidenskapelig. Så perfekt. Ingen krangling. Ingen kjedelig hverdag. Kun pur lidenskap og spennende ting som skjer. Hele tiden. Den perfekte kvinne finner sin perfekte mann. De er som skapt for hverandre. Store rosebuketter og levende lys er dagligdagse elementer.

Jeg kan være den første til å innrømme at jeg har felt mang en tåre til disse filmene. Jeg har innbilt meg at slik skal det være, og drømt meg vekk til denne perfekte verdenen. Jeg har tenkt at sånn skal det perfekte forhold være. Lagt fornuften til side og latt drømmene ta overhånd. Etter å ha vært i flere forhold forstår jeg nå at virkeligheten er ganske så annerledes. Ikke misforstå, jeg har det veldig bra i det forholdet jeg er i nå. Jeg er absolutt lykkelig. Men ting er ikke eksplosivt og lidenskapelig hver dag. Det skjer ikke spennende og romantiske ting hver dag. Man lever i en stressende hverdag der man ofte ikke har tid til hverandre.  Hverken jeg eller min kjære er helt perfekte. Perfekte for hverandre? Absolutt. Men ikke perfekte i forhold til det idealet amerikansk filmindustri ønsker at vi skal måle oss opp mot.

På tross av alt jeg vet, tar jeg meg likevel i å tørke tårer når en film får den slutten jeg ønsker at den skal ha. Når lykken vinner og kjærligheten er i full blomst. For det er jo vakkert. Men virkelighetsnært? Neppe.

love

(Bildet er linket til kilden)

Blanke ark

På mandag så jeg en episode av “Blanke ark” på TVNorge. Jeg har fulgt med siden begynnelsen, men må si at jeg har blitt mer og mer provosert for hver episode jeg har sett. For maken til oppgulp er det lenge siden jeg har vært borti. Hvorfor?

1. Serien fremstiller den vanlige norske skolen som helt ubrukelig med konstant støy, frekke elever, ubrukelige lærere og mangel på tilpasset opplæring. Det er klart det er lettere å holde lydnivået nede når man kun har 8 elever, og alle disse 8 er på noenlunde samme faglige nivå.

2. Serien fremstiller læreren Håvard som om han skulle vært supermann innen pedagogikk, når sannheten er at han har et solid pedagogisk team bak seg som jeg tipper forteller ham hva han skal gjøre og si til en hver tid. Dette er igjen så langt fra den virkelige skolehverdagen man kommer. Som lærer er man ganske så alene om ting, og man er nødt til å vurdere og ta avgjørelser på egenhånd, uten at noen hvisker deg i øret om hva som er rett eller galt.

3. I serien har de tilgang på alt som finnes av konkretiseringsmaterialer. I den virkelige verden lider skole-Norge av dårlig råd og mangel på slikt utstyr som kan gjøre læringsarbeidet lettere for eleven. Man må bruke de hjelpemidlene man har tilgjengelig der og da.

Som lærer blir jeg bare lattermild  av å se på noe som stemmer så lite overens med fakta som det “Blanke ark” gjør.

ark

« Nyere poster - Eldre poster »