Jeg snakker om boken “Jeg tenker nok du skjønner det sjøl.” Fortellingen om lille Christoffer som endte sitt alt for korte liv i en alder av 8 år. Mishandlet til døde av sin egen stefar. Sviktet av alle. Skole, barnevern, sykehus, familie. For ikke å snakke om rettssystemet, som brukte flere år på å få en dom mot stefaren, og som henla saken opp til flere ganger før mannen fikk sin rette straff. Det vil si: Jeg syns det er så ufattelig at mannen kun får 8 år i fengsel. Det er ett år i fengsel for hvert år Christoffer levde. Personlig syns jeg det er å slippe billig unna. I tillegg har han to barn sammen med Christoffers mamma, som jeg ikke fatter at han fortsatt har foreldreretten for.

Jeg får så uendelig vondt i magen og så lyst til å gråte når jeg tenker på hvor redd lille Christoffer må vært. Tenk å gå hjem fra skolen hver dag, i frykt for hva som måtte vente der. Noen av skadene han hadde tilsvarte en kraft på 50-90 km i timen. Enda mener stefaren at dette er skader Christoffer har påført seg selv. At han tok selvmord. At han selv ønsket å dø.

Som ansatt i skoleverket er jeg sjokkert over at dette ikke ble oppdaget før. Alarmen burde ha gått mye tidligere, både hos skole, familie og annet støtteapparat. Ikke en gang etter en sykehusinnleggelse der Christoffer var alvorlig skadet ble det gjort noen grep. At støtteapparatet rundt hans ADHD-diagnose var mer opptatt av å medisinere tilstrekkelig enn å finne årsaken til Christoffers problematferd, setter hele saken i et enda mer tragisk perspektiv.

At politiet etter første henleggelse setter de samme politifolkene på saken på nytt, er for meg en gåte. Man vet vel selv av erfaring at motivasjonen for å begynne på nytt med noe man allerede har sett seg ferdig med ofte er laber. At de samme politifolkene skal gjøre de samme avhørene og grave i de samme sakspapirene er utenfor min fatteevne.

Alle sviktet Christoffer.

Det er lett å være etterpåklok. Det vil ikke bringe Christoffer tilbake. Men jeg håper vi har lært av dette. At det aldri vil skje igjen. Vi har ikke råd til å miste flere barn på denne måten. Det er viktig å bry seg. Heller en gang for mye, enn en gang for lite. Ikke vær redd for å spørre, ikke vær redd for å melde bekymring. Du kan faktisk gjøre en forskjell i noens liv. Du kan utgjøre den store forskjellen.

Vi må aldri glemme Christoffer.

Navn: Petrine.

Piercinger: Har et hull i hvert øre, men er sjeldent flink til å putte noe i dem. Ønsket meg en gang i tiden hull i nesen, men er i dag glad for at jeg stod over akkurat det.
Tatoveringer: En på høyre skulder. Initialene mine formet som en finurlig figur.
Lengde: Jeg er ikke stor, og elevene mine begynner å ta meg igjen. Måler 162,5 sånn ganske nøyaktig. Den halve centimeteren er selvfølgelig svært viktig.
Skostørrelse: 38
Hårfarge: Mørk blond tror jeg den kalles. Med noe rester av lyse striper nederst. Hørte jeg frisørtime snart?
Fregner: Nei, dessverre ikke.
Motto: Åh. Den var vanskelig. Men et av mine favorittsitater er følgende: “Don’t waste today regretting yesterday instead of making a memory for tomorrow.
Forelsket? Ja. Faktisk mer og mer for hver dag som går. (I samme mannen, selvfølgelig.)
Skulle du ønske at du bodde et annet sted? Tja. Jeg holder jo Bergen tett til hjertet og det er fortsatt litt sårt å tenke på at jeg flyttet derfra. Samtidig er jeg glad for å bo på Østlandet hvor været er betraktelig bedre. Ellers skulle jeg selvfølgelig ønske jeg kunne bo et sted med strand og varme. For en liten periode, om ikke annet. Og i NY.
Syns du at du er attraktiv? Absolutt ikke. Selvtillit har aldri vært min sterke side.
Hvilken shampoo bruker du? Jeg er vel ikke så flink til å ta vare på håret mitt, så det blir som regel noe fra dagligvarebutikken. Ikke de aller billigste variantene, da.
Hvilken parfyme bruker du? Issey Miyake. Den er fantastisk.
Hva er du redd for? Det er mye, kanskje litt for mye. Min største frykt er nok å miste noen rundt meg. Redd for sorgen det måtte føre med seg. Også er jeg fryktelig redd for å fly, selv om statistikken sier at det er trygt.
Liker du å vaske? Hehe, det er ikke akkurat min favorittsyssel. Men det må jo gjøres i blant.
Liker du bergogdalbaner? Elsker, elsker, elsker det. (Selv om jeg hyler så alle kan høre meg.)

Seneste?
Filmen du leide? Oi. Jeg har ikke leid film på så lenge jeg kan huske.
Filmen du kjøpte? Tror faktisk det var Sex and the city 2.
Personen du ringte? Mamma.
Personen som ringte deg? Storebror.
Tv-program du så? Det må ha vært det som nettopp stod på i bakgrunnen: Alt for Norge.
Person du tenkte på? Søsteren min. Som jeg er fryktelig glad i.

favoritt?

Låt: Akkurat nå er det “Someone like you” av Adele.
Greie å gjøre: Se TV-serier med kjæresten. Eksperimentere med nye oppskrifter. Ligge i gresset. Sole seg. Bade.
Sport: Sport er ikke helt min greie. Men, se på: Fotball. Utøve: Sykkel.
Klær: Tunikaer og kjoler.
Film: Åh, her klarer jeg virkelig ikke å plukke ut en favoritt.
Vin: Jeg er ikke så veldig kravstor, så J.P. Chenet er bra saker. Og en tysk vin jeg ikke klarer å finne igjen.
Serie: Grey’s anatomy, Desperate Housewives, Brothers and Sisters, Dexter, Breaking Bad. Lista er lang.

har du noen gang?
Grått over en gutt? Absolutt.
Grått over en jente? Heh. Ikke på kjærlighetsviset. Men over familiemedlemmer, ja.
Løyet for noen? Ja.
Vært i slagsmål? Heldigvis ikke.
Blitt arrestert? Nei.
Truffet noen fra internett irl? Jepp! Kjæresten snakket jeg vel først med på internett. Det har også vært noen andre.
antall?
ganger du har vært forelsket? Det har vel vært drøssevis av småforelskelser opp gjennom årene, spesielt i fjortistiden, men jeg tror det har vært tre sånne store seriøse forelskelser.
Ganger hjertet ditt har knust? To. Au.
Hjerter som har knust på grunn av deg? Tre som jeg kan komme på.
Jenter du har kysset? Ingen.
Personer fra barneskolen du fremdeles har kontakt med? Det er vel ingen jeg har jevnlig kontakt med. Bare på facebook.
Ganger navnet ditt har vært i avisen? Jeg tror det har vært to.

seneste?
boken du leste? Regines bok. Sterk bok om en tapper jente som dessverre tapte kampen mot kreften.
Personen du fikk e-post av? Min kjære.
Personen du fikk brev av? Ingen skriver vel brev lenger? Det må ha vært fra en brevvenn i fjortistiden.
Personen du fikk sms av? Svigermor!
Gangen hele familien din spiste middag sammen? Det var vel i helgen, faktisk. Pappa måtte innvie den nye gassgrillen. Kongen av gata! :)
Greia du kjøpte? Babyklær til min niese på 5 måneder.

Eg ser at du e trøtt
men eg kan ikkje gå
alle skrittå for deg
Du må gå de sjøl
men eg vil gå de med deg
Eg vil gå de med deg

Eg ser du har det vondt
Men eg kan ikkje grina
Alle tårene for deg
Du må grina de sjøl
Men eg vil grina med deg
Eg vil grina med deg

Eg ser du vil gi opp
Men eg kan ikkje leva
livet for deg
Du må leva det sjøl
Men eg vil leva med deg
Eg vil leva med deg

Noen utvalgte ord fra vår alles kjære Bjørn Eidsvåg.

Evig glad i deg. Uansett.

En ambulanse høres i det fjerne. En lyd de fleste ikke lenger tenker over. Den er vanlig. Den filtreres ut. Sirenene avtar. Bak lyden av sirenene finnes det skjebner. Et liv som har blitt endret. Kanskje flere. Noe uforutsett har oppstått. Noe plutselig. Helt uten forvarsel. Kanskje har pårørende ligget godt pakket inn i dyna. Sånn som meg. I den tro om at verden er forutsigbar. Lykkelig uvitende om telefonen som hvert sekund ringer, og setter lykkerusen på vent. Knuser den til finkornet grus.

Ambulansen høres i det fjerne. Noen har det vondt. Lider. Har fått sin verden snudd opp ned i løpet av et lite øyeblikk. Ingenting har pekt mot at dette skulle skje. Det rammer tilfeldig. Et liv endres kanskje for alltid. Et liv ebber kanskje ut.

For alltid.

En ambulanse høres i det fjerne.

——–

(Jeg vil oppfordre alle til å støtte Norsk Luftambulanse som gjør en utrolig viktig jobb. De kan være raskt til stede når uhellet først er ute. Ditt bidrag kan være med på å utgjøre forskjellen mellom liv og død)

En av disse organisasjonene er Shelterbox. I morgen skal vi ha kaffe- og vaffelsalg for å samle inn penger til denne organisasjonen. Jeg føler at Shelterbox er noe folk flest ikke har hørt så mye om, i alle fall var det ukjent for meg og min kjære før vi ble med i Rotaract.

I korte trekk går Shelterbox ut på at katastroferammede mottar en boks som inneholder alt man trenger i den umiddelbare tiden etter at en katastrofe har inntruffet. Blant annet kan det nevnes telt og livsnødvendig utstyr som man kan klare seg med mens man er hjemløs og venter på å få nytt hjem eller å komme tilbake til sitt gamle. Boksen skal kunne brukes av en hel familie på en gang.

Dette er et veldig interessant konsept som jeg føler har falt litt i skyggen av de andre hjelpeorganisasjonene. Ta gjerne en titt på hjemmesidene til Shelterbox for å lese mer.

Det slo meg da jeg stod der at jeg har blitt et produkt av det moderne samfunnet. Her bor jeg i Norge, med alt det innebærer av vakker natur. Likevel velger jeg å trene inne. Inne i et lokale med dårlig ventilasjon. Inne hvor tiden står stille og hvor man må se på TV mens man trener. Jeg betaler over 500 kroner i måneden for denne “herligheten”. Har vi virkelig kommet så langt at vi må ha luksus, teknologi og fasiliteter for å få oss opp av sofaen? Klarer ikke lenger en sunn kropp og en god helse å være eneste motivasjon for treningen lenger? Det ser ikke sånn ut. Jeg vet at jeg langt fra er den eneste som tyr til sentrene og som er slave av mølla og andre apparater. Egentlig burde vi skamme oss. Virkelig.

Finest…

Å le av: Min kjære når han etterligner meg. Vet ikke hvorfor det er så morsomt, men det er noe ved det som gjør at jeg ler. Hver gang.

Å grine av: TV-serier. Jeg griner av TV-serier jeg liker, enten det er bryllup, død, romantikk eller andre ting. Deilig følelse å gråte av noe som er så fjernt fra virkeligheten, uten at jeg klarer å sette ord på hva det er som trigger tårene.

Å tenke tilbake på: Lykkefølelsen jeg fikk de gangene våren tittet frem da jeg var liten. Paradisen tittet så vidt frem fra snøen, løvetannen begynte å spire og sykkelen kunne tas frem. Første dag i t-skjorte var ubeskrivelig deilig. For ikke å snakke om lukten. Beste lukten ever.

Å glede seg til: Å reise til nye steder sammen med min kjære. Å få barn. Å kunne utvikle meg selv som person, både personlig og i mitt virke som lærer.

Der du bor: At det ikke er langt til noe. Jeg er bare et par minutter unna alt jeg måtte ønske av butikker, transport, restauranter og lignende. Og for øyeblikket er vitrineskapet vårt det fineste, klarer ikke se meg mett på det.

Der du kommer fra: Familien min, uten tvil. Jeg har en mamma med en vilje og styrke som tar pusten fra de fleste. En pappa som er snill som dagen er lang og som alltid har en vittig kommentar på lur. En bror som er omtenksom, snill og som betyr mye for meg. En søster som er mitt største forbilde og som jeg er uendelig glad i. Familie er det viktigste i livet!

I klesskapet: En kjole jeg kjøpte til nyttårsaften 2010 og tilhørende bolero. Sort kjole og glitrende bolero. Føler meg alltid så fjong og snasen i de klærne. Skulle ønske jeg kunne bruke dem litt mer, egentlig.

I skohylla: Mine splitter nye Nike Shox. Det vil si, jeg kjøpte de i høst, men rakk ikke bruke de mer enn et par ganger før snøen kom. Gleder meg til å ta dem i bruk nå som våren er rett rundt hjørnet!

På iPod-en: Comptine D’Un Autre Ete (Fra Amélie), The Brothel, Fix You og med Hearbeats. Har ikke oppdatert den på lenge, så det er ikke så mye ny musikk der.

I dag: At jeg klarte å karre meg på treningssenteret selv om formen absolutt ikke var på topp. De som kjenner meg vet hvilken prestasjon det faktisk var.

• Fatboy (Denne står høyt på listen!)
• Penger
• Sokker i spreke farger
• iPad
• Vesker
• Jo Nesbø-bøker (Harry Hole. Ikke lest noen, må begynne fra starten.)
• Øredobber
• Armbånd
• Telysholder med stett (Ikke den på bildet, men samme type holder)
• Sekk/veske til å ha jobbting i. Må tåle litt vekt.
• En god bodylotion/bodyscrub
• Helly Hansen-jakke (Vind og vanntett)
• Gensere
• Cardigans
• Lysestaker
• Søte kjøleskapmagneter
• Issey Miyake-parfyme
• Treningsklær (sorte)
• Pulsklokke (Ikke nødvendigvis denne, men en med feminint utseende og funksjoner jeg trenger.)
• Gavekort
• Store smykker (lange)
• Rødvin
• Kanebo pudderrefill (Almond beige)
• Ansiktsmasker
• Brettspill
• Partitur: 3 x middagstallerken, 28 cm
• Partitur: 8 x tekrus, 33 cl
• Partitur: Langt, smalt fat.
• Sengetøy, flanell. Ikke hvitt. 1 x 220 cm og 1 x 200 cm
• Laken, ikke hvitt. 180 x 200.
• Stavmixer
• Vitrineskap
• Dessertskåler fra Hadeland, Galakse
• Vinduspynt
• Wokpanne
• Kjøkkenvekt

Oppgaven er altså den at jeg skal fortelle om tre forfattere jeg liker godt, og i tillegg også peke ut en yndlingsbok av forfatteren. Å plukke ut yndlingsbok, yndlingsfilm, yndlingsmat, yndlingsyouname it syns jeg er utrolig vanskelig, men jeg skal gi det et forsøk. Etterpå må jeg sende utfordringen videre til 5 bloggere jeg liker godt. Det er en mye lettere oppgave.

1. J.K. Rowling – Jeg ble trollbundet av Harry Potter fra første stund. Hans reise inn i den magiske verdenen på Hogwarts fikk meg til å koble helt av fra omverdenen og til å hente frem mine barnslige sider. Anbefaler deg å lese alle bøkene, og de må leses på engelsk. Dumbledore gruser Humlesnurr lett.

2. Henning Mankell – Jeg begynte å lese Wallander-serien i sommer, og lot meg skikkelig fenge. Dette er krim på sitt beste, der spenningen blir holdt gjennom hele boken. Hundene i Riga er foreløpig min favoritt, men jeg har enda ikke kommet gjennom alle.

3. J.D. Salinger – Jeg har ikke lest noe annet enn Catcher in the rye av denne forfatteren, men den er til gjengjeld veldig flott. Fine skildringer av hovedpersonens opplevelser. Må leses.

Jeg kunne nevnt mange flere forfattere jeg er veldig glad i, men siden awarden kun gir meg lov til å nevne tre, stopper jeg her.

Siden jeg ikke kan sende awarden tilbake igjen til Plosiv, må jeg gi den til fem andre bloggere jeg liker svært godt.

Den gode feen – Kjempeflink med interiør! Bloggen hennes er en stor inspirasjon. I tillegg skrives den på nynorsk. Stort pluss!

Sofsen – Det er sjeldent at jeg skrattler av noe, men Sofsen er altså en av de som har fått meg til å gjøre nettopp det. Innleggene hennes yrer av sarkasme og morsomme stikk til de som enn måtte fortjene det. Morsom og intelligent frøken!

Strekhjerte – Skriver meget godt. Ofte lange, fine tekster med interessant innhold.

Sitrondrops - Skriver fine tekster og har mange fine bilder.

hjartesmil – Uten tvil min favorittblogger. Hun gleder seg over de små tingene og deler dette med leserne sine. Hun fremstiller verdenen på en sukkersøt måte som gjør at man kan drømme seg bort. I tillegg har hun på eget initiativ laget to magasiner som absolutt er verdt en titt. Hun er en selverklært bokelsker og deler stadig boktips på bloggen.