Those were the days my friend…

I kveld har jeg mimret litt og bladd igjennom gamle bilder fra backupmappa. Da kom jeg over dette bildet. Bildet er tatt i Roma. I 2005. Studietur med fantastiske mennesker. Fantastiske mennesker i en fantastisk by. Jeg husker fortsatt Roma godt. Det som gjorde aller mest inntrykk på meg var nok Colosseum. Det var mektig. Jeg ønsker å reise tilbake til Roma igjen sammen med kjæresten. Jeg håper det er noe vi kan få til i løpet av de nærmeste årene.

På bildet er flere av de jeg regnet som mine beste venner under studietiden. Nå som jeg har flyttet til østlandet har dessverre kontakten minsket betraktelig med noen. Jeg har ikke vært særlig flink til å opprettholde kontakt, så mye av skylden må jeg ta selv. Jo lenger tid det har gått, jo mer skummelt har det vært å plukke opp telefonrøret og ringe. Sosiale medier som Facebook og blogger gjør det litt lettere å følge med på hva som skjer i livene til de enkelte, men erstatter selvfølgelig ikke den levende samtalen.

Jeg har derfor satt meg ett mål. Jeg skal i løpet av den nærmeste fremtiden ringe gamle kjente. Om jeg tør. Det er tross alt litt skummelt når det har gått så lang tid siden sist.

Året 2009 har lært meg hva tålmodighet er. Året 2009 har gjort meg mer trygg på meg selv. I året 2009 har jeg måttet bli voksen. Jeg har kjøpt leilighet sammen med kjæresten, og må ta konsekvensene og ansvaret som følger med det. Man må være økonomisk. Man må gi og ta. Man må ta gjennomtenkte valg. Jeg har sett verdens nydeligste niese vokse og gro. Hun har blitt 2 år allerede. Jeg har blitt enormt glad i den lille tulla. Jeg husker enda hvor jeg stod og hva slags vær det var den dagen min bror ringte og fortalte at jeg skulle bli tante. Å være tante er fantastisk.

Jeg har utviklet et godt forhold til min svigerfamilie. Jeg har blitt utrolig glad i dem alle sammen. Jeg har vært i København på ferie. Jeg har kjøpt meg sykkel. Jeg har kjøpt meg MacBook. Jeg har fått gleden av å jobbe sammen med fantastiske mennesker som har fått en stor plass i mitt liv og i mitt hjerte. Jeg har savnet. Først og fremst gamle venner som jeg ser så alt for sjeldent. Jeg har vært bomtur på Hafjell. Jeg har vært på alle hjemmekampene til LSK, samt noen få borteturer. Jeg har lært elever å kjenne og jeg har fått ta del i deres utvikling og læring. Jeg har vært på innspilling av Nytt på Nytt. Jeg har feriet min første 17. mai som lærer og gått i tog sammen med klassen min. Jeg har stiftet medlemsskap på Elixia og håper å bli noe mer enn et støttemedlem. Jeg har koset. Jeg har grått. Jeg har ledd.

2009 var året jeg gråt for Regine.

Snart er det 2010. Totusenogti. Tjueti. Hva man enn velger å kalle det, er det et nytt år med nye muligheter. Jeg håper 2010 blir et bra år. Både for meg og alle jeg kjenner. Jeg håper det byr på glede, latter, vennskap, kjærlighet, opplevelser og omsorg. Ved inngangen til det nye året er det likevel viktig å ikke glemme de som ikke har det like godt som oss. De som går inn i det nye året uten et sted å bo. De som går inn i det nye året med et savn etter noen som de har mistet. De som går inn i det nye året i land der sult og krig er en del av hverdagen. Send noen varme tanker til disse menneskene. Gjør gjerne noe for å bidra.

Til slutt vil jeg ønske alle venner, familie, kjente og andre blogglesere ETT FANTASTISK GODT NYTT ÅR!

Det er nå snart 25 år siden Bamse ble min eiendom. Min lille rosa eiendom. Det var vennskap fra første stund, og etter det første møtet måtte han være med overalt. Det snakkes enda om dramaet som utspant seg da lille meg klarte å glemme Bamse i barnehagen, og den desperate telefoneringen som måtte til for å kunne hente ham der på kveldstid. Jeg kunne ikke sove uten Bamse, nemlig. Da ble det krise.

Bamse har opp gjennom årene fått gjennomgå både av utspekulerte nabogutter og av tidligere kjærester. Nabogutten tegnet nesa hans full av sort tusj, mens ekskjærester har latt Bamse få gjennomgå ved å kaste ham opptil flere ganger i veggen. De syns han har vært stygg. For meg er han den fineste i verden. Nå står han pent plantet på hylla i en kopp som mamma har laget til meg. Han er ikke lenger så mye til stede i livet mitt, men han er der. Det er det viktigste.

Å snakke om en bamse som en person blir kanskje litt feil. Men det er ikke til å stikke under en stol at Bamse har betydd mye for meg i barndommen, og at han dermed alltid vil være spesiell. Kosedyr eller ikke kosedyr. Jeg ville ikke solgt ham for alt i verden. Med årenes løp har den rosa pelsen gradvis forsvunnet, og armene henger i en tynn tråd. Sånn er det å bli gammel.

Har DU tatt vare på kosedyret ditt fra da du var liten?

Informasjon om arrangement:
Arrangør:
Sted: Åråsen Stadion
Arrangement: Sesongkort – Tippeligaen 2009
Dato og klokkelslett: 10.11.2009, 12:00
Antall billetter: 1

Du har kjøpt følgende billetter:

Ståplasser, Felt A-C,KFL Ståplasser,5

OG MAN GLEDER SEG! :-)

… og sikkert noe jeg ikke kommer på i farten. Likevel, jeg er meget fornøyd. I morgen kommer min niese, bror og svigerinne på besøk. Jeg gleder meg masse. Det blir koselig. Julefreden har senket seg.

“Det ordner seg alltid”, sier folk. En setning jeg ikke helt klarer å tro på nå. Men kanskje…