Lovefool. Kjærleiksidiot. Eventuelt bare en sang av The Cardigans som fenget da jeg var tenåring. Siden den gang har jeg vært Lovefool.
Jeg elsker å sove. Jeg smuler når jeg spiser. Jeg er en jævel til å hoppe tau. Jeg elsker Bergen og bergensdialekten. (Til min samboers store fortvilelse). Jeg syns Pepsi Max er noe av det beste i verden. (Dermed min store last). Jeg har vært i toppen av Peterskirken. Og i toppen av Vår Frelsers kirke. Begge er store prestasjoner tatt kondisjon i betraktning. Jeg hater lyn og torden, men lar meg samtidig fascinere av hvor vakkert det er. Jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord enn vi vet om. Jeg har en bamse jeg ikke ville solgt for alt i verden. Jeg har en søster som jeg virkelig ser opp til grunnet hennes umåtelige styrke. Jeg har en fantastisk kjæreste som jeg ikke helt skjønner hvordan jeg har gjort meg fortjent til. Jeg drømmer om New York. Jeg vil ha et plommetre i hagen. Jeg er født pessimist, men ønsker å være optimst. Jeg elsker jobben min.
Født og oppvokst på landet. Kjæresten kaller meg bare Petrine. Drømmer meg bort hos hjartesmil på triste dager. Jeg tenker mye og krisemaksimerer det meste. Noen ganger går det på søvnen løs. Jeg er snill som dagen er lang og ønsker bare det beste for de rundt meg. Jeg setter familien min høyere enn noe annet. Jeg snorker når jeg sover. Jeg er hekta på tv-serier av ulikt kaliber. Jeg er liten, men kjapp i replikkene. Jeg kan være morsom. Jeg ler sjeldent høyt, selv om jeg synes ting er morsomt. Jeg kan le uten å smile. Jeg er en kløne uten like. Jeg tar lett til tårene når jeg blir sint eller trist.
