Det er midten av august. Hverdagen har så smått begynt å vende tilbake igjen. Det er likevel en annerledes hverdag. En hverdag med kribling i magen. En hverdag med nye utfordringer og ting å se frem til.
Jeg har hatt verdens beste sommerferie. Som lærer har jeg det privilegiet at jeg først har avspasering, og deretter ferie. Det gir meg ca 6 uker sammenhengende fri. Jeg klager absolutt ikke. Med en samboer ansatt i en annen bransje, må jeg deler av ferien klare å underholde meg selv. I år har jeg underholdt meg selv med Harry Hole. Harry Hole, sykkelturer og solsteik. Det har vært fabelaktig. Jeg skjønner godt at Jo Nesbø har blitt så populær. Bøkene hans er akkurat så spennende som krim bør være.
Årets ferietur for meg og sambo gikk i år til Roma. Roma er antakelig Europas beste by. Alltid nye ting å se på, og masse spennende historie. Vi var heldig med været alle dagene, bortsett fra den ene dagen hvor det fosset ned fra himmelen. Vi opplevde alle de store tingene: Colosseum, Vatikanet, Pantheon og Spansketrappen. Vi spiste pizza, pasta og bøttevis med iskrem. I tillegg kombinerte vi byferien med et par dager på stranden utenfor Roma. Det anbefales virkelig. Bare en halvtimes togtur til milevis med strender og herlig badevann. Vi virkelig storkoste oss.
Feriens høydepunkt var likevel som tittelen på dette innlegget tilsier: Kjærligheten. Kjærleiken. The love. For, min kjære samboer gjorde intet mindre enn å fri til meg på bursdagen min. I Roma. På trappene til Santa Maria Maggiore. Jeg gråt av glede. Jeg gråt av lykke. Og jeg er fortsatt så sykt lykkelig. Jeg skal gifte meg. Jeg skal gifte meg med den beste mannen i verden. Han vil tilbringe resten av livet sitt med meg. Bedre følelse enn det skal man lete lenge etter.
Å komme tilbake til hverdagen er altså litt annerledes enn det pleier. Kriblingen i magen er dominerende. Den gjør meg lykkelig. Jeg har jobbmessig utfordret meg selv til å være teamleader i år. Det byr på nye veier og oppdagelser for meg. Jeg er generelt sett ikke veldig modig, men jeg håper at rollen som teamleader kan få meg til å vokse og bli tryggere på hvem jeg er og hva jeg står for.
Jeg ser frem til å planlegge bryllup. Jeg ser frem til å jobbe igjen. Jeg ser frem til å tilbringe mer tid sammen med mine to små og fantastisk søte nieser. Jeg ser frem til å knytte enda sterkere bånd til min søster, som for meg fortsatt fremstår som sterkere enn noe annet menneske jeg har møtt. Jeg ser frem til å få nye bekjentskaper. Og til å utvikle meg selv som menneske både privat og karrieremessig. Jeg håper avslutningen på 2011 vil bli mye bedre enn starten.
Jeg er SÅ glad på deres vegne, tenk at du skal bli kone, at du skal gifte deg med mannen du elsker, og at han fridde i romantiske Roma! Ah!:)