En ambulanse høres i det fjerne utenfor soveromsvinduet. Jeg ligger i sengen. Dyna er varm og godt pakket rundt meg. Følelsen av trygghet er til å ta og føle på. Ved siden av meg ligger kjæresten. Pusten går sakte. Svakt. Den rører noe inni meg. Får det til å kile i magen. Lykkefølelse. Jeg er lykkelig. Skjermet for omverdenen. Om bare for en saktens stund.
En ambulanse høres i det fjerne. En lyd de fleste ikke lenger tenker over. Den er vanlig. Den filtreres ut. Sirenene avtar. Bak lyden av sirenene finnes det skjebner. Et liv som har blitt endret. Kanskje flere. Noe uforutsett har oppstått. Noe plutselig. Helt uten forvarsel. Kanskje har pårørende ligget godt pakket inn i dyna. Sånn som meg. I den tro om at verden er forutsigbar. Lykkelig uvitende om telefonen som hvert sekund ringer, og setter lykkerusen på vent. Knuser den til finkornet grus.
Ambulansen høres i det fjerne. Noen har det vondt. Lider. Har fått sin verden snudd opp ned i løpet av et lite øyeblikk. Ingenting har pekt mot at dette skulle skje. Det rammer tilfeldig. Et liv endres kanskje for alltid. Et liv ebber kanskje ut.
For alltid.
En ambulanse høres i det fjerne.
——–
(Jeg vil oppfordre alle til å støtte Norsk Luftambulanse som gjør en utrolig viktig jobb. De kan være raskt til stede når uhellet først er ute. Ditt bidrag kan være med på å utgjøre forskjellen mellom liv og død)
Frysninger og gåsehud…fantastisk skrevet! *lagres i favoritter*
plosiv sitt flotte, siste innlegg Kulturfestival – litt om skole igjen
Så bra! Skriv!
Plosiv fikk meg hit (via twitter) og takk for det, for jeg likte teksten, jeg også!
Siv sitt flotte, siste innlegg Livsgnist
Tusen takk for koselige kommentarer alle tre! :-)