Julen er tiden for takknemlighet. For glede. For kjærlighet og omtanke. I dag er jeg så utrolig takknemlig og ikke minst overveldet over alt det fine jeg har fått. Å vite at mennesker bryr seg så mye om meg til å gi meg så mye fint er noe som virkelig varmer. Jeg har fått alt jeg kan ønske meg og mer til.
Jeg er elsket og jeg elsker tilbake. Jeg har en fantastisk familie og en fantastisk svigerfamilie. Jeg er heldig. En av de heldige.
Jeg ønsker likevel at julen skal være en tid til ettertanke og refleksjon. Ikke alle er like heldige som meg. Eller som deg. Noen har mistet noen i nær familie og klarer ikke helt å finne julefølelsen. Andre er ensomme. Har ingen å være sammen med. Noen har ikke penger og har så vidt råd til å kjøpe mat. I VG leste jeg om en 1,5 år gammel gutt som ble kjørt ned av et familiemedlem og døde. På selveste julaften. Det finnes ikke ord for hvor tragisk det er.
Jeg ser en tendens til at vi mennesker stadig blir grådigere. Vi forlanger mer og ønsker mer for hvert år som går.
Midt oppi vår egen grådighet er det viktig å huske på alle dem som
ikke har det så bra som oss. Alle de som savner. Alle de som lider.
Alle de ensomme som sitter alene i julen. Vær takknemlig for den
situasjonen du befinner deg i og for hver minste lille ting du har
fått denne julen. Det er i allefall jeg.
Vær et medmenneske. Vis omtanke.
Ha en fantastisk jul, kjære lesere.
