Feed on
Posts
Comments

Paris, je t’aime

I mange år har jeg ventet på dette øyeblikket. Lengtet. Endelig gikk drømmen i oppfyllelse: Jeg flkk besøke Paris. Åtte dager i den fantastiske byen.

Trygt hjemme på norsk jord er det en mengde inntrykk som sitter igjen. Som skal bearbeides. Som skal gjemmes på. For det har vært helt fantastisk. Jeg har levd som på en sky hele uken. Været har vært strålende. Å tilbringe tid i en så romantisk by med den personen som betyr mest for deg er heller ikke å forakte.

Jeg har vært på toppen av Eiffeltårnet. To timers tålmodig køståing måtte til før de bratte heisene førte meg til topps. Tårnet er så høyt som du tror det er – og enda litt til. Jeg har sittet inne i Notre Dame og følt på stillheten. Latt meg fascinere av det fantastiske byggverket. Tent lys for min døde mormor og for at min mors helse skal fortsette å være god. Jeg har fulgt i Amelies fotspor og gått opp trappene til den praktfulle Sacre-Coeur. Jeg lot meg fenge av to musikkspillende briter som åpent fortalte at de skulle bruke pengene de fikk på “moro” i Amsterdam. Jeg har latt meg trollbinde av palasset i Versailles. Jeg har gått hånd i hånd med min kjære i den enorme hagen bak palasset. Jeg har latt meg overraske av fontener som plutselig dukker opp og holder fantastiske fonteneshow. Jeg har spist ferske baguetter og crossianter til frokost. Jeg har spist på søte gaterestauranter. Jeg har vandret opp og ned Champs-Elysees. Jeg har vandret i Latinerkvarteret. Jeg har vært på LaFayette uten å handle noe mer enn et puslespill til min nydelige lille niese. Jeg har sittet i parken en sen julikveld og ventet på at Eiffeltårnet skulle tennes. Jeg har vært forelsket. Jeg har kysset. Jeg har holdt hender.

Jeg har lært at “O la la” er et meget brukt uttrykk, spesielt da under en VM-finale. Jeg har lært at et gangfelt uten rød/grønn mann i Paris ikke betyr at bilene stopper for deg når du vil over. Jeg er enda ikke helt klok på forskjellen mellom Cafe, Brassiere og restaurant. At franskmenn er dårlige i engelsk er kanskje ikke så rart når alt av TV-serier, reklamer og sanger er dubbet. Jeg har observert at det i Paris ikke er så mange franskproduserte biler, men desto mer av scootere med både to og tre hjul. Jeg har erfart at Nike Store ikke selger Nike Shox, til min store skuffelse. Metrotunnelene er prydet av tagging, mest sannsynlig utført med livet som innsats. Jeg har erfart at service på restauranter er vanskelig. Det tar ofte lang tid før man blir servert, og gjerne glemmer de også hva du har bestilt.

Jeg har lært at Paris er en by jeg vil besøke igjen. Og igjen. Og igjen.

Paris, je’taime.

(Obs: Bilderas)




Be Sociable, Share!

One Response to “Paris, je t’aime”

  1. [...] da min store barndomsdrøm gikk i oppfyllelse etter alle disse årene: Å kunne få besøke Paris. Nesten to uker i Paris er en reise jeg sent vil glemme. Inntrykk, opplevelser og minner for livet. 2010 var året jeg [...]

Leave a Reply

CommentLuv badge