Feed on
Posts
Comments

“Hoiemannen”

Da jeg bodde i Bergen var jeg plaget av han jeg kalte “borremannen”. Det ble borret både morgen, natt og kveld uten at jeg visste hvor lyden kom fra. Glad var jeg da jeg forlot Bergen for det velkjente østland og var fornøyd med at jeg endelig skulle få fred for plagsomme lyder og mennesker i boligkomplekser. Lite visste jeg hva som ventet meg da jeg over 1 og 1/2 år senere bestemte meg for å kjøpe leilighet sammen med kjæresten i et lite, men koselig borettslag.

På visning fikk vi høre at det var veldig stille i blokka. Nesten for stille. Jeg har i ettertid fundert over om den daværene eieren innerst inne visste om det som ville vente oss, eller om dette er et fenomen som startet etter at vi overtok leiligheten.

Første gangen jeg opplevde “hoiemannen” var en natt rett etter at jeg hadde lagt meg. Jeg var halvsyk av bronkitt og i dårlig form. Facebookoppdateringen min fra 4. november 2009 bevitner det første “møtet”: “Petrine lurer på om gamlingen som sager ved i garasjen og skraper vekk løv fra asfalten rett utenfor vinduet mitt med en spade tenkte over hva klokka var da han begynte. Og om han tenkte over hvor mye det forstyrrer en halvsyk lærer som prøver å sove.” Det skulle vise seg at dette ikke ble det eneste jeg skulle ha med han å gjøre.

En kveld like før jul oppdaget kjæresten og jeg at den samme mannen styret fælt i garasjen sin. Nysgjerrige som vi var sniktittet vi fra bak gardinen. Det viste seg at han denne dagen skulle utføre “prosjekt skjære-ned-trær-i-naboens-hage”. Om naboen oppdaget hva som pågikk eller om han en dag ved en tilfeldighet oppdaget at halve treet han en gang hadde i hagen var borte, vites ikke.

Det skulle vise seg å bare være begynnelsen. Siden den gang har hoiemannen velsignet oss med daglige “HOI!” (derav navnet). Han banker, hører radio og roper “HOI!” med jevne mellomrom. Om han ikke roper “HOI!” er det andre fraser som blir ropt ut, uten at vi noen gang har vært i stand til å tyde hva han sier. At han har en litt annen døgnrytme enn oss andre i blokka, innebærer sporadiske vekkinger om natten. Den foreløpig siste gangen vi ble vekt ble også delt på Facebook: “Petrine har en eller annen nabo i blokka som ikke forstår at det å snekre klokken 04:18 om natta er fryktelig dumt for resten av de som bor der. I tillegg har jeg lært at det ikke er lurt å planlegge storyline i 6 timer i strekk påfølgende ettermiddag”. I skrivende stund er det Julekveldsvisa som synges, samtidig som det hamres for harde livet.

Dere lurer kanskje på hvorfor vi ikke har vært på døra og klaget for lengst. Det er flere grunner til det. For det første vet vi ikke helt hvilken leilighet mannen bor i eller hvor lyden kommer fra. Det vil derfor være flaut å møte opp hos alle naboene og spørre om det er de som bruker natten på å hoie. For det andre er vi overbeviste om at dette er en mann som ikke er helt ved sine fulle fem. Vi tviler sterkt på at han vet hvor mye han plager sine naboer. Han er ved flere anledninger sett sammen med en dame i helseuniform, noe som kan tyde på at han har besøk av hjemmehjelp, sykepleier, you name it. Han er dermed under oppsyn av noen, og vi føler det vil være feil av oss å blande oss inn i det. Hvilke grunner som ligger til veie for at denne mannen i det hele tatt får lov til å bo alene er dog et mysterium. Klarer han seg virkelig selv?

Når alt kommer til alt er det jo bare synd på ham. Man må mangle mer enn bare sosiale antenner om man ikke forstår at man forstyrrer naboene ved en slik opptreden. Om jeg møter en av naboene som har bodd her lenger enn meg, skal jeg spørre om de også hører ham. De kan sikkert gi meg informasjon om det har pågått lenge, eller om det er et nytt fenomen. Inntil da får jeg vel bare leve med “HOI” i tide og utide. Hvem vet, kanskje jeg ender opp med å rope det selv til slutt.

Be Sociable, Share!

Leave a Reply

CommentLuv badge