Feed on
Posts
Comments

Kristin Halvorsen mener skolene i Norge gjør et for dårlig antimobbearbeid. Dette skal det nå settes fokus på. I tillegg leste jeg i dag dette blogginnlegget som legger mye av ansvaret over på skolen. Skribenten mener at elevene har rett på et godt arbeidsmiljø på lik linje med voksne. At noen må stilles til juridisk ansvar dersom dette ikke er tilfellet. Jeg er absolutt enig, men jeg reagerer på at det alltid er skolen som skal stilles til ansvar. Hvilket ansvar har foreldrene?

Det er vel ingen tvil om at skolen er den viktigste samfunnsinstansen vi har i forhold til å jobbe systematisk mot mobbing. Og tro meg, er det noe vi gjør, så er det å jobbe med forebyggende arbeid. Nå har jeg kun jobbet som lærer i 1,5 år og har kanskje ikke like stor rett eller kunnskap til å uttale meg som en som har jobbet i skoleverket i en mannsalder. Likevel har jeg med min korte erfaring oppdaget spesielt en ting: Sosialt arbeid, inkludert fokus på mobbing, jobbes med hver dag. Vi jobber med det sosiale miljøet. Fremmer holdninger. Fremmer empati. Fremmer forståelse og aksept for annerledeshet. Øver på å sette seg inn i andres situasjon. Jobber med selvtillit. Med mot. Listen er lang. Det tar mye av lærerens tid, men det er meget viktig arbeid.

Jeg mener det derfor er en lettvint løsning å legge all skylden på skolen. For all del, arbeidet mot mobbing må i hovedsak fortsette her. Jeg tror likevel vi i tillegg må se etter hva samfunnet kan gjøre, og ikke minst foreldre. Barn har ofte med seg holdninger hjemmefra. Om mamma eller pappa til stadighet uttrykker hjemme hvor fæle de syns feite mennesker er, hvor unormalt det er å være homofil, hvor mye de misliker utenlandske, hvor rar de synes naboen er fordi han har annerledes klær osv., er det klart at dette blir barnas meninger også. Dette drar de igjen med seg til skolen i en eventuell mobbesituasjon. Disse kan det være en utfordring å jobbe med i mobbesammenheng, “for mamma og pappa sier jo at det er sånn”. Hvem har mest påvirkningskraft på barnet? Er det foreldrene eller læreren? Det trenger ikke en gang være ord barna påvirkes av, men handlinger. Hvordan man oppfører seg når man omgås personer. Kroppsspråk er en uttrykksform mange tillegger for lite vekt.

Dette er ikke noe forsøk på å skyve ansvaret vekk fra skolen. Skolen har et enormt ansvar, og kan helt sikkert bli enda bedre i sitt arbeid mot mobbing. Poenget er at skolen ikke kan oppdra barna alene. Skolen trenger hjelp fra hjemmet. Både skolen og hjemmet være viktige bidragsytere i barnas oppdragelse og holdningsdannelse. Barn formes av det miljøet de vokser opp i. Det er derfor viktig å tenke over hvilke signaler man sender ut når man omgås barn. De er lett påvirkelige, og kan oppfatte ting annerledes enn tanken bak.

I stedet for å grave tilbake i tid og dvele ved det som har vært, må vi se fremover: Hvordan kan vi på best mulig måte forebygge mobbing i den norske skolen? Hvorfor fungerer det ikke optimalt slik vi gjør det nå?

Be Sociable, Share!

One Response to “Mobbing – skolens ansvar?”

  1. MariasMetode says:

    Hei Petrine!

    Så bra du laget et eget blogginnlegg!

    Det innlegget du viser til, og som jeg har skrevet, var som sagt ikke ment å være utfyllende. Det var ment å skulle si noe selvfølgelig, og som vi voksne ikke tenker så mye på; at barn har rett på et godt arbeidsmiljø på lik linje med oss voksne. Jeg påpekte at vi alle har et ansvar for at dette skal skje, men skolen, kommunen og fylkeskommunen har et lovmessig særskilt ansvar. Det er fint å være opplyst og kjenne til lover og regler om en vil vite noe om rettigheter og plikter, når ting ikke fungerer slik det skal.

    Om å ta ansvar for egne handlinger og holdninger har jeg skrevet en del om i innlegget før det du viser til. Jeg håper det er greit at jeg legger inn lenke her, om ikke, får du ta det borte:

    http://mariasmetode.wordpress.com/2009/12/31/om-a-ta-ansvar-for-felleskapet/

    Her sier jeg en hel del om å være villig til å gjøre det ubehagelige; å se på seg selv og egen adferd og holdninger.

    Dere lærere gjør en kjempejobb! Misforstå meg ikke i mitt forsøk på å vri litt på tankene i mitt innlegg. Jeg kan godt forstå at du som lærer føler at som gruppe for skylden for alt som er galt. Det medfører ikke riktighet!
    (Jeg kjenner meg godt igjen i denne fellesarven; jeg som lege føler at alle sier at alle leger er duster og …ja, alt det unevnelige. Det synes jeg er veldig ubehagelig, må jeg innrømme.)

Leave a Reply

CommentLuv badge