Året 2009 har vært et begivenhetsrikt år for meg på mange plan. Jeg har sett den umåtelige styrken som finnes i min søster og erfart hvor godt det er å ha en familie som bryr seg og støtter deg. På bakgrunn av dette er min søster ett av mine store forbilder. Jeg har blitt forelsket på nytt. Hver dag. I samme gutten. Jeg har innsett at jeg må gjøre noe med meg selv både psykisk og fysisk og har derfor oppsøkt hjelp. Det var et langt og vanskelig steg å ta, og jeg er absolutt stolt av meg selv. Jeg takket ja til fast jobb på skolen jeg jobber på nå. Min første faste jobb. Jeg fikk mitt endelige bevis på at jeg er adjunkt, etter fire strevsomme og til dels tunge år, både faglig og privat. Jeg feiret min første jul vekk fra mamma og pappa. Vemodig og trist, men det ble likevel en veldig koselig julaften. Jeg har laget mine egne juletradisjoner sammen med min kjære.
Året 2009 har lært meg hva tålmodighet er. Året 2009 har gjort meg mer trygg på meg selv. I året 2009 har jeg måttet bli voksen. Jeg har kjøpt leilighet sammen med kjæresten, og må ta konsekvensene og ansvaret som følger med det. Man må være økonomisk. Man må gi og ta. Man må ta gjennomtenkte valg. Jeg har sett verdens nydeligste niese vokse og gro. Hun har blitt 2 år allerede. Jeg har blitt enormt glad i den lille tulla. Jeg husker enda hvor jeg stod og hva slags vær det var den dagen min bror ringte og fortalte at jeg skulle bli tante. Å være tante er fantastisk.
Jeg har utviklet et godt forhold til min svigerfamilie. Jeg har blitt utrolig glad i dem alle sammen. Jeg har vært i København på ferie. Jeg har kjøpt meg sykkel. Jeg har kjøpt meg MacBook. Jeg har fått gleden av å jobbe sammen med fantastiske mennesker som har fått en stor plass i mitt liv og i mitt hjerte. Jeg har savnet. Først og fremst gamle venner som jeg ser så alt for sjeldent. Jeg har vært bomtur på Hafjell. Jeg har vært på alle hjemmekampene til LSK, samt noen få borteturer. Jeg har lært elever å kjenne og jeg har fått ta del i deres utvikling og læring. Jeg har vært på innspilling av Nytt på Nytt. Jeg har feriet min første 17. mai som lærer og gått i tog sammen med klassen min. Jeg har stiftet medlemsskap på Elixia og håper å bli noe mer enn et støttemedlem. Jeg har koset. Jeg har grått. Jeg har ledd.
2009 var året jeg gråt for Regine.
Snart er det 2010. Totusenogti. Tjueti. Hva man enn velger å kalle det, er det et nytt år med nye muligheter. Jeg håper 2010 blir et bra år. Både for meg og alle jeg kjenner. Jeg håper det byr på glede, latter, vennskap, kjærlighet, opplevelser og omsorg. Ved inngangen til det nye året er det likevel viktig å ikke glemme de som ikke har det like godt som oss. De som går inn i det nye året uten et sted å bo. De som går inn i det nye året med et savn etter noen som de har mistet. De som går inn i det nye året i land der sult og krig er en del av hverdagen. Send noen varme tanker til disse menneskene. Gjør gjerne noe for å bidra.
Til slutt vil jeg ønske alle venner, familie, kjente og andre blogglesere ETT FANTASTISK GODT NYTT ÅR!
