Feed on
Posts
Comments

Film vs. virkelighet

I helgen har jeg vært influensasyk. Det innebærer mye tid foran TV’en. Mye tid til å se på film. Jeg har dermed fått med meg et par typiske amerikanske romantiske komedier. Det har slått meg før, men det slo meg for alvor denne gangen: Det er ikke rart at nordmenn har et forvrengt syn på romantikk og hvordan et forhold skal være. For på film er jo alt vakkert. Alt er så lidenskapelig. Så perfekt. Ingen krangling. Ingen kjedelig hverdag. Kun pur lidenskap og spennende ting som skjer. Hele tiden. Den perfekte kvinne finner sin perfekte mann. De er som skapt for hverandre. Store rosebuketter og levende lys er dagligdagse elementer.

Jeg kan være den første til å innrømme at jeg har felt mang en tåre til disse filmene. Jeg har innbilt meg at slik skal det være, og drømt meg vekk til denne perfekte verdenen. Jeg har tenkt at sånn skal det perfekte forhold være. Lagt fornuften til side og latt drømmene ta overhånd. Etter å ha vært i flere forhold forstår jeg nå at virkeligheten er ganske så annerledes. Ikke misforstå, jeg har det veldig bra i det forholdet jeg er i nå. Jeg er absolutt lykkelig. Men ting er ikke eksplosivt og lidenskapelig hver dag. Det skjer ikke spennende og romantiske ting hver dag. Man lever i en stressende hverdag der man ofte ikke har tid til hverandre.  Hverken jeg eller min kjære er helt perfekte. Perfekte for hverandre? Absolutt. Men ikke perfekte i forhold til det idealet amerikansk filmindustri ønsker at vi skal måle oss opp mot.

På tross av alt jeg vet, tar jeg meg likevel i å tørke tårer når en film får den slutten jeg ønsker at den skal ha. Når lykken vinner og kjærligheten er i full blomst. For det er jo vakkert. Men virkelighetsnært? Neppe.

love

(Bildet er linket til kilden)

Be Sociable, Share!

Leave a Reply

CommentLuv badge