Feed on
Posts
Comments

Bamse

Ja, det er det han heter. Han har alltid gått under betegnelsen Bamse. Siden jeg begynte å snakke har han vært Bamse. Den evige følgesvennen som alltid måtte være med. Følgesvennen som fikk vite alle hemmeligheter, og som holdt tett. Følgesvennen som var der når jeg trengte trøst, følgesvennen som var der når jeg trengte kos.

Det er nå snart 25 år siden Bamse ble min eiendom. Min lille rosa eiendom. Det var vennskap fra første stund, og etter det første møtet måtte han være med overalt. Det snakkes enda om dramaet som utspant seg da lille meg klarte å glemme Bamse i barnehagen, og den desperate telefoneringen som måtte til for å kunne hente ham der på kveldstid. Jeg kunne ikke sove uten Bamse, nemlig. Da ble det krise.

Bamse har opp gjennom årene fått gjennomgå både av utspekulerte nabogutter og av tidligere kjærester. Nabogutten tegnet nesa hans full av sort tusj, mens ekskjærester har latt Bamse få gjennomgå ved å kaste ham opptil flere ganger i veggen. De syns han har vært stygg. For meg er han den fineste i verden. Nå står han pent plantet på hylla i en kopp som mamma har laget til meg. Han er ikke lenger så mye til stede i livet mitt, men han er der. Det er det viktigste.

Å snakke om en bamse som en person blir kanskje litt feil. Men det er ikke til å stikke under en stol at Bamse har betydd mye for meg i barndommen, og at han dermed alltid vil være spesiell. Kosedyr eller ikke kosedyr. Jeg ville ikke solgt ham for alt i verden. Med årenes løp har den rosa pelsen gradvis forsvunnet, og armene henger i en tynn tråd. Sånn er det å bli gammel.

Har DU tatt vare på kosedyret ditt fra da du var liten?




Be Sociable, Share!

Leave a Reply

CommentLuv badge