Feed on
Posts
Comments

Fremtiden

Å tenke fremover kan være skummelt. Spesielt når jeg, som nevnt tidligere, er flink til å krisemaksimere. Likevel er det ikke til å komme bort ifra at jeg om 4 måneder er ferdig utdannet. (Delvis.) Jeg er derfor nødt til å tenke fremover, enten jeg vil det eller ei. Allerede nå bør jeg søke sommerjobber. Allerede nå bør jeg tenke på å si opp leiligheten. Allerede nå bør jeg tenke på flytteprosessen. For det blir nok til det. At jeg flytter, altså. Over fjellet. Vekk fra Bergen. Vekk fra det kjente. Inn i det ukjente. Det er ganske skummelt å tenke på. Å flytte til et sted hvor jeg kun kjenner et fåtall personer. Et sted hvor jeg ikke har noe nettverk. Men jeg har gjort det før. Den gangen gikk turen til Bergen. Det er 5 år siden nå. Det er rart hvor fort tiden går. Likevel er dette et nødvendig skritt. Spesielt med tanke på kjærligheten. Jeg tror virkelig jeg har funnet den rette. Da må man satse. Som nybakt tante ønsker jeg å være i nærheten av min niese når hun vokser opp. Det får jeg gjort om jeg flytter.

Det er ikke verdens undergang å måtte flytte heller. Det er ikke akkurat slik at jeg aldri kan reise til Bergen mer. Det er kun en togtur unna. Det er bare frykten for det ukjente som gjør det skummelt. En ny fase i livet mitt er i ferd med å ta form. En fase hvor jeg før eller senere kommer meg ut i arbeidslivet. Får tatt opp den manglende eksamenen. Blir samboer. Etablerer meg. Jeg tror det kalles å bli voksen. Jeg vet ikke om jeg er klar for det. Men det skjer. Jeg er nødt til å takle det.

Jeg hører stadig folk som sier at “alt ordner seg til slutt”. Jeg må begynne å tro på det. På en eller annen måte ordner ting seg. Alltid. Også for meg. Kanskje bringer den nye fasen også litt positivisme med seg? Det er lov til å håpe.

Jeg kommer til å savne Bergen. Jeg kommer til å savne menneskene. Atmosfæren. Studentlivet. Ja, jeg tror til og med jeg kommer til å savne jobben litt. Bergen vil alltid bety mye for meg. Det er her jeg har opplevd ting. Gleder og sorger. Det er her jeg har lært meg selv å kjenne, både på godt og på vondt. Det er her jeg har mine beste venner. Venner som betyr veldig mye for meg. Det er her jeg har hatt opplevelsene mine. Jeg kan alltid vende tilbake. Bergen vil alltid være her. Takk og lov for det.

Jeg tror, og håper, at jeg vil trives med den nye fasen i livet mitt. Jeg har en nydelig gutt som er glad i meg. Familien i nærheten. Spennende utfordringer som venter på å bli tatt fatt i. Jeg både gleder og gruer meg. Men mest av alt gleder jeg meg. Jeg håper jeg lykkes. Både i karriere og i de valgene jeg tar. Tiden vil vise. Jeg ser uansett fremover. Jeg tror dette blir veldig bra.

Be Sociable, Share!

Leave a Reply

CommentLuv badge