Jeg bor i et borettslag. Det er mange leiligheter her. Bygget består stort sett av murvegger på innsiden. Murveggene skal i utgangspunktet dempe lyd fra de andre leilighetene, noe de også har lykkes med. Helt til “borremannen” satte i gang sitt terrorvelde. Forklaringen ligger mye i navnet han har fått. “Borremannen”. Han borrer, dag ut og dag inn, i murveggen. Hva han driver på med er et mysterium. Det har pågått siden før uke 40 2007. Det sier litt om omfanget. Han befinner seg enten rett over meg eller rett under meg. Vanskelig å si. For alt jeg vet kan han være mange etasjer over meg, og at murveggene bare er sabla gode til å bære lyd. Men når han borrer, så høres det virkelig ut som om noen står med lufttrykksborr rett ved siden av øret mitt. Jeg tuller ikke. Det er helt for jævlig å høre på. Innimellom kjenner jeg at jeg blir gal, og at sinnet raser inni meg. Det tidligste jeg har hørt ham borre er klokken 07.05. Da vekte han meg. Det seneste jeg har hørt ham borre var 22.45. Da hadde jeg lagt meg. Til og med søndagene får ikke være i fred for denne terroren.
“Hvorfor gjør du ikke noe med det?” tenker du kanskje. Vel. Det har seg slik at jeg snakket med huseier om dette. Hun tok det videre til lederen av borettslaget. Beskjeden fra lederen var at de ikke visste om noen som arbeider i etasjen over oss, og at det er lite de kan gjøre med en eventuell “borremann” så lenge han holder seg innenfor borettslagets regler. Disse reglene er at det skal være stille fra klokken 23.00 til 07.00. Mellom 07.00 og 23.00 kan han altså holde på akkurat slik som han vil. Fantastisk.
Jeg vurderer å henge opp en lapp. En lapp som sier klart i fra om hva jeg mener, og at jeg gjerne vil vite hvor lenge denne terroriseringen (arbeidet) skal foregå. Jeg må bare finne en pen måte å gjøre det på. For tiden er jeg så irritert at lappen står i fare for å ende opp med et innhold som ingen er tjent med.
For å ta denne mannen i forsvar: For alt jeg vet, så er det ikke sikkert han er klar over at borringen hans høres så godt. Derfor burde vi som naboer fortelle ham den harde sannheten. Problemet er bare, som nevnt tidligere, at det nesten er umulig å spore hvor lyden kommer fra. Da må vi isåfall banke på hos alle sammen. Det blir en nytteløs oppgave.
Jeg lurer dog på hva i all verden som trenger så mye borring. Spesielt på 20 kvadrat. Eller 40 kvadrat, som er de største leilighetene her i borettslaget. I 16 uker har dette pågått. Og jeg frykter at det vil fortsette i lang tid fremover også.
Og, for the record: For alt jeg vet så kan det også være en kvinne. Jeg bare liker å tro at det er en mann. Derav navnet.
[...] jeg bodde i Bergen var jeg plaget av han jeg kalte “borremannen”. Det ble borret både morgen, natt og kveld uten at jeg visste hvor lyden kom fra. Glad var jeg da [...]