Det er ingen tvil om at jeg først og fremst vil huske året 2011 for 22. juli. Dagen er fortsatt friskt i minne. Hjelpesløsheten jeg følte da TV-bildene rullet over skjermen. Sorgen jeg følte da jeg våknet opp 23. juli og fikk vite at langt flere enn ti hadde blitt drept på Utøya. Samholdet i etterkant. Rosetoget som tok pusten fra meg, der jeg satt på ett hotell i Roma og fulgte sendingen. Kongen som gråt. Vår trygge, kjære Jens som ledet folket i en vanskelig tid. Surrealistiske minner som aldri vil fjernes fra hukommelsen.
Året 2011 er året jeg ble tryggere på meg selv. Jeg var usikker. Manglet troen på meg selv og mine evner. Manglet selvfølelse. Ansvar var skummelt, og å bli voksen enda verre. Jeg har med mye jobb klart å bygge opp tillit til meg selv. På jobben er jeg nå teamleder, en rolle jeg føler jeg passer godt inn i. Ikke minst er det en rolle jeg kan utvikle meg videre i. Jeg har innsett at jeg ikke er så ubrukelig som jeg selv har trodd. Jeg duger faktisk til noe. Jeg er god til noe. Jeg kan ta ansvar for viktige ting og avgjørelser, og det å bli voksen er ikke så ille som først antatt.
Året som gikk har atter en gang vist meg hvorfor akkurat søsteren min er mitt største forbilde. Den styrken som bor i henne er en styrke de fleste kan se langt etter. 2011 har lært meg hvor viktig familie er i vanskelige livssituasjoner, og hvor vanskelig det ville vært å stå oppreist uten støtte fra de som står deg nærmest. 2011 har lært meg at tålmodighet er viktig, og at man aldri, aldri, aldri skal gi opp håpet. Positiv tenkning skaper positive hendelser. Det er en tankegang verdt å ta med seg til andre livssituasjoner.
Jeg ble i året 2011 også tante til verdens nydeligste lille prinsesse. Denne lille skapningen rokker ved følelser i meg som jeg aldri før har kjent på. Sterke følelser av kjærlighet, omsorg og glede. Fra før av er jeg tante til enda en prinsesse på fire år, og jeg føler meg virkelig priviligert som får lov til å være tante og å kunne delta i utviklingen til disse to fantastiske småtrollene.
2011 var året der kjærligheten i livet mitt for alvor skulle få grobunn. På ferie i Roma, på selve bursdagen min, gikk kjæresten ned på kne for å fri til meg. Foran kirken Santa Maria Maggiore. Det var det mest romantiske og rørende øyeblikket i mitt liv. Jeg har aldri vært så lykkelig. Svaret var selvfølgelig ja, og dermed er det duket for bryllup 14. juli.
Jeg vil også huske året 2011 som året for nye bekjentskaper. Jeg har vært mye sammen med fine Ingvild, som jeg opprinnelig møtte på Twitter. Utrolig at det å være aktiv på internett også gir utslag i form av nye venner i det virkelige liv. Gjennom Ingvild har jeg også blitt kjent med Stephaniè, ei fantastisk jente som jeg føler er veldig lik meg, og forstår meg og hvordan jeg tenker. Jeg gleder meg til flere kaffekopper i 2012.
Oppsummert har 2011 altså vært et vanskelig år på mange måter, men også fantastisk på andre måter. Det viktigste er uansett å se fremover, og det har jeg planer om å gjøre. Jeg gleder meg til 2012 og til å skape nye minner for fremtiden.
Jeg ønsker alle lesere all hell og lykke i det nye året.
Husk å tenke positivt og å aldri gi opp håpet. Aldri.
Riktig godt nytt år.
